© 2017 av Nettverk for kvinner i brann og redning

epost: kvinneribrann@gmail.com

Org.nr: 919776013 

September 17, 2018

March 8, 2018

December 17, 2017

November 15, 2017

October 24, 2017

October 23, 2017

October 22, 2017

Please reload

Siste innlegg

I'm busy working on my blog posts. Watch this space!

Please reload

Utvalgt innlegg

Kvinnedagen!

8 Mar 2018

Vi har kommet til 8.mars, den internasjonale kvinnedagen! 

 

Litt historisk så ble den første kvinnedagen arrangert i USA i 1909, men først i 1977 annonserte FN den som en merkedag og 8.mars ble kjent som den internasjonale kvinnedagen. I Norge ble den første kvinnedagen feiret den 8.mars 1915 og kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt et folkemøte for fred denne dagen. Den nye kvinnefronten tok opp markeringen igjen 8.mars 1972. Dagen hadde sin storhetstid på 1970-tallet og samlet mer en 20.000 personer i små og store tog i det langstrakte land. 

I 1980, 1990 og 2000-tallet var markeringen av kvinnedagen ned i en bølgedal. I 2014 fikk markeringen av dagen en oppsving rundt abortloven og reservasjonsretten. 

I de siste årene har 8.mars fått mer og mer oppmerksomhet og kanskje vi ser vi en tendens til at kvinnene igjen samler seg i kamp for et felles mål. 

I år ser det ut til at temaet #likelønn er et fokusområdet. Finansbransjen har kommet med en ganske så bra videosnutt rundt dette temaet. Når tallene viser at kvinner ligger på ca 80% av menns lønn i like jobber og tallene har vært stabile i over 20 år. Ja da er det på tide å gjøre noe med det og det er fint å se at bransjen selv tar tak: 

 

 

2,3%

I brann og redningstjenesten sliter vi ikke med kjønnsbaserte lønnsforskjeller, men med rekruttering og kvinneandel generelt. I Norge var det i 2016 til sammen 9060 utrykningsledere og brannkonstabler ansatt i beredskap i norske kommuner.  Av disse var det 207 kvinner. Det utgjør faktisk kun 2.3%. ........2,3 %.....(!)

 

Påvirkningskraften

Å være en del av en minoritet kan ofte by på sine utfordringer. Den positive siden er at vi kan være med på å bidra til en endring og være med å påvirke hvordan kvinner bør og skal bli møtt i brann og redningstjenesten. De 207 kvinnene pløyer vei for kvinnene som kommer. Våre avtrykk, spor og veivalg er viktige og legger grunnlag på hvordan arbeidshverdagen kommer til å bli for de jentene som i dag bare går på barneskolen. Det bør være berikende å kunne være med å påvirke en så viktig sak. På den andre siden så hviler det tunge bør på mange av de 207 kvinnene som er utrykningsledere og brannkonstabler. Å være en minoritet betyr at du blir sett. Hele tiden. Alt du gjør blir lagt merke til. Mange opplever at de både må overbevise at de er dyktige nok, sterke nok, praktiske nok, "mannlige" nok. I tillegg føler de at de må motbevise inngrodde og forgubbede holdninger som tilhører fortiden. Mange er redde for å lage "støy" ved å varsle om manglende HMS-krav, trusler, overgrep og trakassering. Skal de ikke bare være fornøyd med at de i det hele tatt fikk jobben? 

Dette er ikke noe jeg som styreleder i KiBR har gjettet meg til. Dette er fakta som ligger i min innboks. Historier og spørsmål fra kvinner rundt omkring i landet som ikke tåler dagens lys. KiBR oppfordrer alltid våre medlemmer til å gå riktig tjenestevei og varsle om kritikkverdige forhold. Men vi forstår, så inderlig godt, hvorfor mange kvinner ikke velger å gjøre det. Det blir så mye støy og belastningen ved varsling oppleves som større enn å tie og bære på opplevelsen selv. Det er lett å si at man må stå på krava, ta plass og si fra slik at det ikke skjer igjen. Det er lett å si for alle andre enn den det gjelder. Det er ikke du som venn, kollega eller familie som skal gå på vakt og føle på dette her. 

 

 

 

 

For å gjøre det krystallklart: 

Det er ikke de kvinnelige ansatte i beredskap sin jobb å sørge for at det er: 

  • To separate dusjmuligheter

  • Vernebekledning som passer alle ansatte

  • Røykdykkermasker som passer et mindre hode

  • At ikke er greit å bli klådd på, hverken på vakt eller julebord 

  • Utarbeidet instrukser og manualer omkring svangerskap og permisjon 

  • Utplassert et hygienesystem for sanitetsbind

  • En sjargong i beredskapstyrken som ikke bærer preg av lavmål og nedsettende mot kvinner generelt. 

  • Utarbeidet et solid system for varsling av kritikkverdige forhold 

  • Ledere som forstår verdien av et tverrfaglig team hvor alle er like verdt. 

Alle de overnevnte punktene over og flere til er arbeidsgivers ansvar. Dette er punkter som arbeidsgiver må ha klart for seg, eller burde ha klart for seg for lenge siden. Vi lever tross alt i 2018. 

 

Så kjære medsøstre, det er mulig du tror at kvinnekampen er over, men der tar du feil. Det er fortsatt et godt stykke arbeid som gjenstår. Hvem skal ta kampen om du ikke du gjøre det? Ta din del og sørg for at ditt spor bærer preg av et solid stykke arbeid! 

 

Fagbladet.no hadde en fin artikkel i forbindelse med 8.mars. Den kan du lese her. En stor takk til Fagforbundet og Brannmannen for at dere har trua på oss og gir oss økonomisk støtte til å fortsette med Nettverk for kvinner i brann og redning. 

 

Ta plass og tal din sak! 

 

//Lill 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Følg oss
Please reload

Søk etter tags
Please reload