© 2017 av Nettverk for kvinner i brann og redning

epost: kvinneribrann@gmail.com

Org.nr: 919776013 

September 17, 2018

March 8, 2018

December 17, 2017

November 15, 2017

October 24, 2017

October 23, 2017

October 22, 2017

Please reload

Siste innlegg

I'm busy working on my blog posts. Watch this space!

Please reload

Utvalgt innlegg

Karine Einang

22 Oct 2017

Vi tok oss en prat med tidligere brannsjef i Odda og Ullensvang og nå daglig leder for Einang Safety Consult Karine Einang. Hun hadde et par svært interessante innlegg om skadestedsledelse og PTSD på nettverkstreffet i Trondheim i august 2017. 

 

 

 

 

Navn: Karine Einang 

Alder: Midt i midlivskrisen (41 år)

Bosted (fylke): Odda, Hordaland

 

Utdanning:

Høgskolen Stord/Haugesund:

  • Bachelor i økonomi og ledelse

  • Branningeniør

  • HMS-ingeniør

  • Beredskapsledelse (ettårsstudie)

Politihøgskolen:

  • Kriminalteknings etterforskning av brannåsted

Andre kurs/sertifiseringer:

  • Norges brannskole:

    • Grunnkurs brannkonstabel

    • beredskapstrinn III

    • Skadestedsledelse kyst/strand

  • Kystverket

    • Aksjonsledelse

  • National Federation of NeuroLinguistic Programming

    • NLP Coach

  • Kurs for å tilfredsstille krav som Sikringsoffiser (PFSO)

 

Yrkestittel: Daglig leder

 

Nåværende arbeidsgiver: Einang Safety Consult AS

 

Hvorfor valgte du å søke deg inn i brann og redning?

Fordi det virket så variert og lærerikt. Tenkte at det var mye av det jeg kunne lære som brannkonstabel jeg kunne ta med meg videre i privatlivet. Og det var det!!!

 

 

Hva synes du er mest givende med jobben?

I den tiden jeg jobbet i brannvesenet (litt over 15 år) jobbet jeg med mye forskjellig – fra brannkonstabel til brannsjef. I jobben som brannkonstabel var det mest givende å få gjøre en innsats for lokalmiljøet vårt, og det å få hjelpe når noen opplevde en krise. Samholdet blant vi som jobbet på min stasjon var veldig godt, og det gav meg energi å komme på jobb J I en del år jobbet jeg også som branningeniør, og da var det aller kjekkeste å drive med undervisning av barn og unge. Som brannsjef var det givende å få jobbe med menneskene på de fire stasjonene våre, samt få legge planer for hvordan vi kunne få et best mulig brannvesen. Videre var det å ha ha overordnet ledelse på et skadested både givende og utfordrende, da måtte topplokket bryne seg skikkelig – og sånt liker jeg!

Det aller, aller beste var å se hvordan mannskapet sammen løste de til tider tøffe oppdragene. Det gav meg en klump i halsen – fy søren så stolt jeg var (og er) av gjengen vår!!!!

 

 

Hvorfor mener du kvinner bør/ikke bør søke seg inn i brann og redning?

KVINNER BØR SØKE SEG INN I BRANN OG REDNING!!! Fordi: Brannvesenet har et stort behov for mangfold, og vi kvinner må kjenne vår besøkelsestid. Du får en utrolig variert jobb, og en erfaring du vil kunne dra med deg «hjem» når noe skjer med de du er glad i. Så er det jo en gang slik at en jobb i brann og redning, det er ikke bare er en jobb – det er en livsstil!! ...Og jeg lover deg at du vil kunne bli lettere hektet!!

 

Det å møte en kvinnelig brannkonstabel kan være betryggende for mange midt i krisen, og vi kan i mange tilfeller virke avvæpnende. Vi kvinner har jo en tendens til å ha «morsinstinktet» godt intakt – og dét hjelper godt på i et slikt yrke.

 

Nå er det en fin gjeng damer som jobber for at damer skal få en plass i brann og redning rundt om i landet. Du vil med jevne mellomrom kunne få anledning til å bli kjent med disse andre damene via nettverket «Kvinner i brann og redning».

 

 

Trener du? I så fall; hvordan? (styrke, jogging, ski, sykkel, crossfit etc)

Her er jeg svar skyldig!!! Nå når jeg jobber for meg selv, blir det lange dager og lite fokus på trening. Jeg går tur, og det er det J Dette er slettes ikke bra, jeg vet jo at trening er like viktig for fysisk helse som for psykisk helse – men likevel klarer jeg ikke å komme i gang. Burde visst bedre når jeg har passert de 40; vi yter jo bedre i topplokket også, når vi er fysisk aktive...

 

 

Har du noen gode råd til andre kvinner som jobber i brann og redning?

Kortversjonen:

Vær deg selv, gjør jobben du er satt til å gjøre – og gi beskjed når ting skurrer!

Den laaange versjonen:

Om vi er kvinner eller menn, kan vi være like så forskjellige som to personer av samme kjønn. Jeg tror det er fornuftig å ha fokus på personlighet og ikke bare kjønn. Da vil trenden snu sakte men sikkert – til et brann- og redningsvesen der det hadde blitt unaturlig om det bare var ett kjønn.

Så er det en gang slik at vi jenter har en tendes til å ville yte så mye mer for å vise at vi også KAN. Ha i bakhodet at vi alle har våre ting som vi er gode på – eller rett og slett «drita» dårlige på. Sånn er det bare. Det er likt for to personer med samme kjønn også det!

Konklusjon: ikke vær fokusert på at du er kvinne, og at «de» er menn. Vi må ha et mangfold for å bli et best mulig brann- og redningsvesen som skal dekke alle typer oppdrag – og møte alle typer mennesker. Da er fasiten personer med ulike kunnskaper, og av ulike kjønn.

Gjør ditt beste, vær snill med de rundt deg, og ALDRI vær redd for å spørre. Jeg lærte en gang noe av de på mitt vaktlag, som jeg har tatt med meg i alle år: Makkeren min den gang sa til meg: «Det er bra å ha en jente med på laget, Karine. For jenter tør å si nårtid de er redd, og de tør å spørre når de lurer på noe. Vi andre på laget er like redd som deg, og vi lurer ofte på de samme tingene – men vi kan liksom ikke spørre, for vi er jo menn...»

 

Og du? Gi beskjed når ting ikke er som det skal. Du skal ikke være redd for å gi beskjed fordi du er kvinne; det er ikke slik at du ødelegger for andre kvinner dersom du gir beskjed. Tvert imot! Først og fremst snakker du med den eller de det gjelder. Du kan også snakke med verneombudet ditt eller din leder. Det er ikke alt som er greit å finne seg i – uansett hvor du jobber, og hvilket kjønn du har!

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Følg oss
Please reload

Søk etter tags
Please reload

Arkiv